Uventet besok

Vi tar oss nok en tur tilbake til Israel, for her er det fortsatt en liten historie som bare maa fortelles.....

Etter en koselig kveld sammen med Saleh og familien hans returnerer vi til palasset vart. Det er Saleh og sosteren hans, Samya, som kjorer oss hjem etter besoket. Vi takker for turen, avtaler aa treffes igjen dagen etter, og sier god natt til Saleh og Samya. Klokken narmer seg midnatt, og hele gjengen sitter paa kjokkenet og oppsummerer dagens inntrykk. Plutselig ringer det paa doren. Det blir uvanlig stille paa kjokkenet, for alle er litt skeptiske til det som akkurat skjedde. Vi husker alle at Saleh gav oss klar beskjed om aa ikke aapne doren for noen fremmede, og siden vi allerede hadde sagt takk og farvel til Saleh er det lite sannsynlig at det er han som staar utenfor doren. Det ringer paa igjen. Med Mathilde i spissen gaar vi sakte mot doren, vi maa jo nesten finne ut hvem det er som staar paa andre siden. Alle kvepper til idet en sint arabisk stemme hores gjennom doren. Naa kommer den beste delen.....Etter samtlige har avgitt et lite skrik, begynner vi aa lope til andre siden av huset, dvs. vaskerommet. I lopet av denne flukten presterer Kristina aa falle, men ingen av oss andre merker noe. Her handler det bare om aa redde seg selv. Vi faar forst hore om dette fallet, og den folgende krypingen bortover gangen, naar vi igjen er samlet paa badet. Vi fortsetter inn i et lite vaskerom.

I forste omgang blir det hele ganske morsomt. Tanker om steiningen tidligere i uken, det faktum at vi er i Israel, og Salehs strenge beskjeder om ikke aa aapne doren for fremmede har gjort oss litt smaa-paranoid. Etter litt nervos latter meker vi at Mathilde ikke er med oss. Takket vare artriumet i midten av huset har vi full utsikt til doren, hvor vi far gleden av aa se Mathilde. Vi husker alle hvordan hun tidligere samme dag var smart nok til aa svare paa en av de mange bemerkningene vi faar naar vi gaar rundt i byen, saa vi antar ar hun har tenkt aa snakke med de/den som staar utenfor. Igjen blir vi litt dramatiske. En av oss roper at de kan se oss gjennom artriumet, og jeg (Ingvild) ber alle kaste seg ned paa gulvet. Deretter slaar vi av lyset. Det blir stille, for vi igjen begynner aa le nervost.

Deretter bestemmer vi oss for aa gaa ut aa redde Mathilde, noe som resulterer i at vi finner Mathilde i gangen hvor hun snakker med Saleh. Han hadde kommet tilbake fordi han saa en ustabil gutt luske rundt i hagen vaar. God Stemning.

Israel de förste dagene

Back to Midtosten

Takket vaerevaar internettfrie tilvaerelse sitter de fleste inne med skrivekloe moter eksponeringsbehov, saa naa skal jeg, Iselin, faa utlop for denne ved aa fortelle om et hyggelig mote med en baker i Arrabi.

Ingvild og undertegnede hadde rotet oss bort i et littt tilsidesliggende, lokalt omraade i byen, paa jakt etter zatar til frokost. Zatar er frokosten Saleh og taxisjaaforen Ibrahim serverte oss flere morgenener, et slags pitabrpd med sesamfro og krydder, dynket iolivenolje. Etter aa ha vandret lang og lenge og lengre enn langt, spurt et dusin lokale arabere etter naermeste baker ved hjelp av miming og kvasiengelsk, endte vi til slutt opp i t bakeri hvor en skautkledd dame viste oss inn. Hun skaffet oss selveste bakermesteren, som kunne engelsk, og som inviterte oss inn til brodovner og nysgjerrige bakergutter. Etter aa ha laget zatar til oss og pratet med oss i ti minutter, inviterte han oss paa ny visitt morgenen etter.

Vi kom mannsterke tilbake med Ida som velvillig paaheng, og med en gang vi kom inn doeren ble vi mott med 'Jaha, kommet for aa hjelpe til?' Fikk utdelt forklaer, og ble satt til aa skvise monster inn paa gule brod. Ble servert kaffe, invitert til aa bo hos ham neste gang vi skulle stikke innom Israel ('Vi blir saa glade i bakeriet naar dere kommer paa besok!"), fikk tusen bilder av en lykkelig poserende baker, og utstyrt med gratis brod nok til aa holde oss gaaende en dag. Kjempekoselig gjestfrihet! Forvent bilder naar vi er kommet frem til Zanzibar, i folgevaare ausralske safarivenner er det internettsted nombah one i Afrika.



Og forresten, Rermzyboy, forvent deg del en av "Ukas Remi" fra Zanzibar as well.

Masai!

Naa sitter vi paa hver vaar data i Arusha , og Mathilde paa en annen nettkafe, saa jeg haaper vi ikke skriver om det samme. Jeg skal ihvertfall fortelle om vaart foerste moete med med en masai . Det blir littt feil aa kalle det for foerstew moete , for vi ser jo faktisk masaier hver dag her i tanzania . Jeg trodde de bodde i smaa hus ute paa savannen der de levde som de alltid hadde gjort (og det er det jo ogsaa mange som gjoer), men de fleste bor rundt i byene sammen med alle de andre menneskene og gaar i sine tradisjonelle masaiklaer . Saa vi har inntrykk av at de er et veldig stolt folkeslag . Faktisk er det mange av dem som gaar rundt med spydet sitt og klubben paa seg midt i byen ogsaa . Nesten alle stedene vi har overnattet , I Snake parken , Twiga og Tarangire har vaktene vaert masaier og mange utesteder har ogsaa masaier som vakter har vi hoert. Men naa vil jeg fortelle om den masaien vi moette i Snake Parken! Den dagen var vi foerst og saa paaa slangene naturligvis , men saa hadde guiden var Edmund anbefalt oss aa besoeke et masaimuseum , noe vi ogsaa gjorde.

Museumsguiden vaar var en 24 aar gammel masaikriger som vi desverre ikke klarer aa huske navnet paa. I begynnelsen var han litt uengasjert og bare lirte av seg fraser som han sikkert hadde pugget og sagt til alle de andre turistene som besoekte stedet, men etterhvert virket det som om han ble mer og mer positive til oss. Museet var et hus der man gikk rundt og saa paa forskjellige utstillinger, f.eks fikk vi se hvordan et masaihus er bygd opp, og hvordan de ser ut inni. Husene er forresten bygd av akasiekvister og kumoekk. Masaiene bruker naturen for alt det er vaert. De l;ager ogsaa te med elefantmoekk oppi fordi elefanten spiser saa mange forskjellige plantrer, og faar med seg det beste fra naturen . Saa naar barn blir syke, kan de faa slik te som medisin. Artig :)

For aa bli en masaikriger slik som guiden vaar var maatte man ikke drepe en loeve slik ryktet sier, det viktigste var at man ble omskjaert. Og det var ikke bare bare ! Det ble ikke gjort paa sykehus, og uten noe form for bedoevelse i det hele tatt. Guttene var i 15 aars alderen da de ble omskjarte, men det verste var at de ikke hadde lov til aa skrike eller graate i det hele tatt . Hvis de lagde noe tegn paa smerte ble de utstoett fra familien og kunne aldri komme tilbake. Guiden vaar sa at dette ritualet var noe han aldri kunne glemme , og vi trodde ham.

Etterpaa omvisningen i museet hadde vi blitt litt close, og han sourte om vi villew bli med ut paa det lokale kvegmarkedet. Her kom masaier fra fjern og naer for aa kjoepe og selge kveg. Masaien vaar ble plutselig veldig interessert i aa hoere om hvordan vi gjorde det med kveghandel i Norge. Han lurte paa om vi hadde et liknende sted i Bergen der vi handlet kveg, hvor mange kuer familiene vaare hadde, og naar vi ikke hadde noen syns han det var kjemperart. Vi syntes det var veldig goey aa snakke med ham og fortelle ham om Norge, for livet vaart hjemme er saa utrolig annrledes fra saann de lever her. Vi skulle oenske han hadde en mailadresse, men det var litt far fetched, saa vi kan nok ikkeha noe kontakt med ham senere . dDagen etterpaa da vi dro, stod han og vinket til oss i porten og vi doede av lykke:)

Jambo2

Bredband!
Eller ikke, uansett saa er internetten her relativt veldig raskt.
Vi befinner oss naa i Arusha, turisthelvete i nordre del av Tanzania. Heldigvis skal vi bare vaere her i to timer for vi fortsetter safarien vaar. Denne gangen hiking.
Altsaa har vi kjort rundt aa sett paa dyr i tre dager.
Forst, i en park som kalles tarangiri, deretter krateret Ngorongoro og i gaar: Lake manyara som ogsa betyr noe sant som mygg-innsjoen. Den lever opp til navnet sitt. Ida ble stukket, trodde vi ihvertfall(for vi fant ut at halvparten var knottstikk), 40 ganger. Malaria frykten er reell, men vi haaper det gaar bra:)

I tillegg til myggen finnes det ogsaa lover, elefanter, krokodiller, sebraer, gnuer, impalaer, vortesvin, slanger, hyener, flodhest m.flere. Vi har vel egentlig sett de fleste. kjempegoy!:D
Hadde vi vaert litt smarte, saa hadde vi selvfolgelig tatt med kamerakablene vaare pluss kameraer til internettkafeen, men det gjorde vi altsaa ikke, derfor blir det lite inntrykk a faa gjennom oynene. Denne gangen. Men vi har hort at Zanzibar har fantastisk internett. Tror det blir oppdateringsstedet av alle oppdatertingssteder.

Kan jo fortelle litt om hva som skjer de neste dagene. I dag sier vi farvel til safari crewet. Vi skal tilbringe en natt til i telt(wiii), for vi stikker opp i fjellene. Der er det slanger, men Edmund, guiden vaar(som FAKTISK er masai), har sagt at det er ingenting aa vaere redd for. Vi gleder oss til aa komme oss litt ut i naturen. blir ganske daft paa kjoereturene. Fottene ut av vinduet og maks chilling. Stoppe for aa ta bilder. saa mer chill. Det var deilig saa lenge det varte., men musklene trenger stimuli. Etter dette, skal vi slappe av ved en beach resort kalt mikadi beach resort ved dar es salaam. to dager der altsaa. Then: Zanzibar.

Dette er bare en oppdatering. Vi kommer nok til aa poste flere poster om enkeltepisoder. Blant annet om da jeg ble forlovet(mathilde) og masaien.

Haaper alt er bra i Bergen.
<3

Jambo!

Vi lever! Og selv om vi er svette og saers lite attraktive, er vi ved god helse her i Dar es Salaam. Israel var absurd, vi har opplevd aa bli onsket vekommen av random bakere, i tillegg til aa ha blitt steinet av smaa barn med steiner og epler. Trodde nok vi var joder. Naa er vi paa jakt etter flybilletter videre til Arusha og har liten tid, men stay put! Vi oppdaterer forhaapentligvis med bilder og gode historier snarest.