fredag 15. februar 2008

Back to Midtosten

Takket vaerevaar internettfrie tilvaerelse sitter de fleste inne med skrivekloe moter eksponeringsbehov, saa naa skal jeg, Iselin, faa utlop for denne ved aa fortelle om et hyggelig mote med en baker i Arrabi.

Ingvild og undertegnede hadde rotet oss bort i et littt tilsidesliggende, lokalt omraade i byen, paa jakt etter zatar til frokost. Zatar er frokosten Saleh og taxisjaaforen Ibrahim serverte oss flere morgenener, et slags pitabrpd med sesamfro og krydder, dynket iolivenolje. Etter aa ha vandret lang og lenge og lengre enn langt, spurt et dusin lokale arabere etter naermeste baker ved hjelp av miming og kvasiengelsk, endte vi til slutt opp i t bakeri hvor en skautkledd dame viste oss inn. Hun skaffet oss selveste bakermesteren, som kunne engelsk, og som inviterte oss inn til brodovner og nysgjerrige bakergutter. Etter aa ha laget zatar til oss og pratet med oss i ti minutter, inviterte han oss paa ny visitt morgenen etter.

Vi kom mannsterke tilbake med Ida som velvillig paaheng, og med en gang vi kom inn doeren ble vi mott med 'Jaha, kommet for aa hjelpe til?' Fikk utdelt forklaer, og ble satt til aa skvise monster inn paa gule brod. Ble servert kaffe, invitert til aa bo hos ham neste gang vi skulle stikke innom Israel ('Vi blir saa glade i bakeriet naar dere kommer paa besok!"), fikk tusen bilder av en lykkelig poserende baker, og utstyrt med gratis brod nok til aa holde oss gaaende en dag. Kjempekoselig gjestfrihet! Forvent bilder naar vi er kommet frem til Zanzibar, i folgevaare ausralske safarivenner er det internettsted nombah one i Afrika.



Og forresten, Rermzyboy, forvent deg del en av "Ukas Remi" fra Zanzibar as well.

Etiketter: ,

2 Kommentarer:

Klokken 15. februar 2008 kl. 08:22 , Blogger M sa ...

Haha! Så bra! Da vet dere i alle fall at om dere ikke skulle finne ut hva dere vil studere kan dere bli bakere i Israel. Hooray!

PS: Ta vekk den shtøgge ordbekreftelse-greien. Tillatt anonyme kommentarer! HEPP!

 
Klokken 15. februar 2008 kl. 13:15 , Blogger Aud sa ...

Kjekt å lesa om slike hyggjelege møter der dei klassiske barrierane er borte.Minner som varmar resten av livet og kanskje heile meininga med ei slik reise..?

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden