Neimen, er det Everest jeg ser i gryningen?

Som dere alle (eller i hvert fall nesten alle) vet, har vi nettopp tilbragt ca 4 dager i det herlige landet Nepal. Herlig mest av alt fordi vi ikke foelte vi kom til aa faa byllepest om vi gikk ute i gaten, i motsetning til i India. Men det har Mathilde saa vakkert forklart allerede i innlegget under!
Dette innlegget er ikke reklame for Mathilde sine skriveegenskaper, men derimot reklame for en annen vakker liten sak. Eller en vakker stor sak faar jeg heller si. Faktisk verdens stoerste sak, hvis sak hadde vaert det samme som fjell.

Siste dag vi var i Nepal foelte jeg, Eni, sammen med mine venner Kristina og Ingvild, at det hadde vaert artig aa faa se dette fjellet vi hadde hoert saa mye snakk om. Klokken 06.45 moette vi opp for aa dra til flyplassen. Derfra skulle vi, utrolig nok, ta et fly som skulle sirkulere litt rundt over Himalaya-fjellene til ivrige turisters, deriblandt oss selv, glede! Og glede ble det paa hoeyt nivaa.
Flyet var ikke saerlig stort, rommet ca 20 stk, men vi var bare 3 saa det gjorde jo ingenting:) Vi fikk utdelt hvert vaart kart og flyturen startet.
Etter vi hadde kommet opp i passelig hoeyde kom en flyvertinne rundt og pekte paa kartet vi hadde faatt utdelt og deretter ut vinduet mens hun sa noe jeg gjetter var navnet paa de forskjellige fjellene. Jeg spilte med. Fjelltoppene var rett utenfor vinduet vaart, noe som definitivt var en spesiell opplevelse.

Etter kanskje 15 minutter i fri flyt skuet vi et fjell som var mye hoeyere enn de andre (det var egentlig like hoeyt som resten jeg bare sier det for aa faa det til aa hoeres ekstra spesielt ut), og vi ble vinket frem i cockpitten en etter en for aa faa bedre utsikt.
Pilot: "Look, look. Mt. Everest!"
Eni: "Where???"
Pilot: "There, there"
Eni: "The one with the cloud?"
Pilot: "Yes, yes. I take picture for you"
Snapper kameraet ut av Eni sin haand foer hun faar tenkt seg om
*snapp snapp snapp*
Eni: "Sweet!"

Mt. Everest var det siste fjellet i rekken vi fikk se saa derifra satte vi kursen hjemover. Hjemturen tilbragte vi med aa se paa alle bildene vi hadde tatt. De viste alle sammen bare en haug med fjell, men vi var alle enige om at bildene var helt fantastiske og at dette hadde vaert en av de mest fantastiske opplevelsene vi noen gang hadde opplevd. Eller spirituelle opplevelsene som Ingvild saa fint kalte det. Og jeg er forsaavidt enig. (Ingvild hadde forresten bursdag i gaar og var dermed foerst ute av oss til aa runde the big 2-0, feiring og blogg av det kommer senere!)

Turen ble avsluttet med at vi alle fikk hvert vaart ganske saa cheesy og photoshoppete diplom, men siden vi foelte vi hadde opplevet nirvana saa gjorde det ingenting.
De er naa soete de Nepaleserne:)

HIMMELEN!!!

Nepal er landet vi befinner oss i for tiden! Etter noen strabasiose men akk saa interessante dager i India, for ikke aa nevne den 11 timers kjoreturen vi hadde for aa komme til grensen, kan vi konkludere med at vi har det saa bra som vi aldri har hatt foer. Kan nesten sammenlignes med gjenfodsel(vet ikke om jeg snakker for alle, men jeg kan garantere at det er folelsen min for tiden:)! De har biff(ikke det at jeg spiser saa mye biff, fisk er heller aa foretrekke) De har dunjakker(selv om det er varmt!(For det er kaldt paa fjellet), noe som vi ogsaa skal kjoepe(naa snakker jeg heller ikke for alle QUOTE iselin" Dere er naa soet")(altsaa er det bare kri og meg(mathilde) som leker med tanken) )
Vi Bruker ingen penger, de bare tikker inn liksom. Deilig. Men det aller beste, det beste av alt er at lungene vaare fungerer saan noenlunde normalt igjen etter urinstovet, kustovet, eksosen, kremerte menneskers partikler, sand og rett og slett alt som finnes i India som FORPESTER oksygenorganene! Savner mamma og pappa(savner dere)

Inge og ENi pluss vaar elskede Darren(en av tre homofile(3 av 4 menn) paa gruppen vaar) har i de siste dagene ligget syke paa rommene sine, men er heldigvis friske igjen. Ihverfall Inge og ENii:) Selv har jeg ikke hatt noen problemer. Hvilket faktisk er et UNDER tatt i betraktning alle sykdomstriggere som ligger aa murrer i Indias hellige kuer(som er over ALT!(I bosshaugene spesielt))

I gaar vasket vi en elefant. DVG!(Det var goy) Bortsett fra Hermes, som folte seg daarlig. Men det var han ikke. Han var paa rommet og surmulte fordi Kelsey sa han lagde saa mye daarlig energi at hun ikke kunne sitte ved siden av han. Det var ikke han, men energien sin feil. VI er en fin gjeng:) Uansett. Elefanter er artige dyr! Vi satt oppaa den mens den sprutet vann paa oss med snabelen! Vi ble vaat.. Ellers var vi paa junglewalk. Ikke noen safaribiler her nei! Ser vi en tiger, sa bare slaar vi den paa snuten! Vi saa (heldigvis) ingen tiger.

MEN! vi saa en Bjorn. Ganske naermt oss. De andre synes det var fantastisk, men jeg ble da virkelig litt redd.

Det gikk bra.
Stay tuned...
mucho luvs. gracias!

En kveld paa Bwawani

Jajaja!
Etter 3 solrike dager paa Jambiani Beach var det paa tide aa komme seg tilbake til byliv og en dag i Stone Town, hovedstaden paa Zanzibar. Vi fikk en slags dorm paa Karibu Inn, hvor vi etter noen timer i smale gater og turistmodus brukte flere timer i dusj og foran speil. utrolig digg! Men vi var jo ikke kommet til Steinbyen for ingenting. Ikveld skulle det festes! Saa vi gikk foerst paa nattmarked og kjoepte grillmat og digg, hvor vi og ble venn med Muhammed a.k.a. Monkeyboy og venn. Mer om ham siden. Etter det gikk vi en tur paa Mercury', hvor Freddy ble foedt. Det var en bar, men det var omtrent det eneste det var og, saa vi gikk raskt igjen. Innom hotellet en rask tur, hvor Mattis fikk hummerinfeksjon og Kri fikk haanden i takviften. Oh, the drama!

saa det tok litt tid, foer vi atter engang hooket up med Monkeyboy som tok oss med til Bwawani, dem kuleste klubben paa Zansibar. Foer var det oeyens beste hotell, naa nattklubb og bar og slikt.
Her var det bare locals, som var spennede nok! Spesielt en gjorde intrykk paa oss.
Approaching Ida: " Hello! Whats your name? You look like a beautiful sunset. You like dancing? After we go to the beach and swim naked. You seen this before (muskattnoett) ? You like some?
Approaching Izze/Inge, som henger ved kanten til gigantisk, tomt basseng: "You know what this is? You know what happens if you eat some?" Izze sier ja, han vil sjekke om hun har peiling, Izze lister opp folgene (danke, Njaal). Fyren prover seg paa samme beach-forslag, "Sometimes we are only black people, but when there are white people as well, it is extra beautiful." Vi sier hoflig nei takk, faasds.

Saa gaar vi ned til disko'n. Seff bare lokal musikk, vi vestlige sliter litt med rytmen. men etter hvert blir vi varm i troeyen og shaker saa godt som hvermansen. Monkeyboy passer paa oss hele kvelden, og etter timer paa dansegulvet en halvsovende Kri og det 5te avslaget paa request om Beyonce eller Shakira, eller Beyonceshakira som hun ogsaa heter, stakk vi til slutt hjem til 2 timer paa puten foer fergen til Dar Es Salaam og flyet til Dehli.

Forovrig forste og siste gang Izze gaar paa byn i safarishorts.

Passkontroll i New Delhi

"Hello, beautiful girl. Passport please. Good girl. Ah, Toft. Beautiful name. Welcome, Toft. How are you feeling, beautiful Toft? Good girl. Beautiful girl. Welcome Toft."

India, skrekkblandet fryd

Hallao!

Ida her, for foerste gang. Naa er vi altsaa i India, kanskje det mest spennende landet av de alle. Ja. jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, siden det er saa utrolig mye aa gripe fatt i. Saa langt har vi saann kort fortalt hatt 3 dager i hektiske New Dehli, saa 2 dager i litt mindre hektiske Jaipur, 1 dag i Agra med Taj Mahal og idag, hvor meg og izze sitter aa svetter ihjel paa lokal "high-speed" nettkafe i pilgrimsbyen Orchha. Skal ta nattoget videre til Varanasi i kveld. Spenstig.

India ja. Dette er et helt crazy land. Vi har aldri sett maken. Det begynte vel allerede paa flyplassen hvor noen locals grabbet sekkene vaare med en gang for aa baere dem bort til taxien for aa saa faa penger for det og bli sinte paa oss fordi vi ikke skjoente det. ok.
saa var det trafikken da. Her lever visst kuer og geiter og biler og hester og rickshawer, hunder og folk sammen i en slags "harmoni" vi ikke helt skjoenner. Paa bilene staar det HORN PLEASE, noe de gjoer med glede hele tiden. Vestlige jenter er jo og veldig spennende, og vi har blitt sjekket opp i trafikken og saann gemerelt utallige ganger. For de er jo interessert i oss, de inderne. Hello, beautiful girls, would you like free massage? You take photo with me? Water, beer, whisky, marijuana? Det er mange slagere der. Stirringen er iallefall veldig intens.
Saa er det liksom selve levestandarden da. Det er ikke akkurat noe BIR eller lignenede rundtom. Barna leker og bor overalt, tigger og viser fram sine syke soesken, det er veldig mye paa en gang. Kuene, geitene og hundene er overalt og spiser av bosset som flyter. Sammen med diverse kroppsvaesker og skit og lukt blir det en merkverdig blanding. Det er bare saa langt vekk fra Norge som du kommer.
Penger er og mangelvare deluxe, og folk gjoer det meste for noen rupier. Vil du ha toalettpapir sa du? Saa maa man tipse for det. Men saa var jo det foerste vi fikk vite av turistinformasjonen at folk ville proeve aa lure oss for penger. Saa der har du den.
Saa selvom det virker som en proevelse dette her, har jo det vaert utrolig mye bra aa oppleve og. Vi har spist masse bra indisk mat, sett palasser og templer out of this world, vaert i Taj Mahal, vaert paa kino bollywood-style og funnet fram i Dehli, kaosbyen, helt alene flere dager. Yeah!

Ukas Remi

Historien for de uinvidde:
Inge og Izzes Rema 1000-kollega Remi bekjente i et saers uRemisk oyeblikk (og i en smule bedugget tilstand) at savnet etter oss kom til aa bli stort naar vi sluttet paa jobben. Etter at han foraerte oss et bilde av seg selv som avskjedspresang, lovet vi hverandre aa ta bilde med RemaRemi i hvert land. Det dode litt i Israel, men naa starter vi paa ny frisk.

Here it goes, Remi i Tanzania.

Vestbredden og forbi

Paa vei gjennom nordre del av Vestbredden stoppet vi paa en bensinstasjon midt i ingenting for aa gaa paa do. Viste seg at dette var ortodokse joders favorite hang-out, smaa skolegutter med korte kroller og store militargutter med lange kroller lekte side om side. Selv om vi hadde faatt beskjed om aa ikke ta bilde av det israelske militaret, poset disse mistenkelig velvillig for oss og andre skuelystne. Dere kan jo se folelsen av surrealisme i Iselins noe forstyrrede utrykk.

Dette bor forresten ikke paa noen maate tolkes som Israelreklame eller noen form for propaganda. De fleste som leser denne bloggen vet vel nok om vaart ganske like politiske staasted allerede.